Bergen kommune har gikk høsten 2008 ut med et tilbud til de ansatte i 40 bedrifter om å delta i kampanjen ”Jeg reiser smart”. Måletningen var å få ned bilbruken blandt de ansatte. Opplegget var tilnærmet likt "Jeg kjører grønt" som ble gjennomført i Kristiansand. Respons Analyse AS har evaluert kampanjen i Bergen. Resultatene fra undersøkelsen viser at kampanjen har gitt merkbar effekt på deltakernes reisevaner.

Rapporten sammenfatter utenlandske anbefalinger om hvordan bykryss bør designes for å være best mulig tilpasset miljøvennlig bytransport. Det vil si hvordan de bør utformes for å sikre gode forhold for gående, syklende og for kollektivtrafikken. I alt 59 vegnormaler og håndbøker fra ni land er gjennomgått. Arbeidet er gjort av TØI.

Sommeren 2008 ble det etablert gjennomgående kollektivfelt fra Leangen via Midtbyen til Sluppen for å bedre forholdene til busstrafikken inn og ut fra Trondheim sentrum. Asplan Viak AS har i regi av Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport evaluert tiltaket. Resultatene viser balnet annet at kollektivtrafikken har fått bedret fremkommelighet på ettermiddagen sørover ut fra sentrum og på ettermiddagen på østinnfarten inn mot sentrum.

Rapporten omhandler evalueringen av kampanjen ”Jeg kjører grønt” Kristiansand. Formålet med kampanjen var å få folk som bruker bil til jobb, til å gå over til sykkel eller buss. Virkemidlene som ble anvendt var insitamenter i form av gratis busskort i én måned eller en særegen utstyrspakke for dem som ville sykle. Evalueringen er finansiert av Etatsprogrammet. Resultatene ble presentert på frokostmøte i Vegdirektoratet.

Rapporten tar for seg gåendes og syklendes adferd i rundkjøringer på Skøyen, på Frogner plass og ved Ullevål Stadion. Det er gjennomført konkrete observasjoner og registreringer i for å belyse hvilke bevegelsesmønstre dominerer og hva påvirkes disse av, hvordan påvirkes adferden av rundkjøringens fysiske form, omkringliggende funksjoner og beliggenhet, og hvordan samhandler de ulike trafikantgruppene?

Denne rapporten vurderer hvilke virkninger som kan forventes av å bruke inntrukken kantlinje i Norge på lite trafikkerte veger utenfor tettbygd strøk, hvor fartsgrensen ikke er høyere enn 60 km/t.

Denne rapporten presenterer endringer i samhandling og konflikter mellom syklister og bilister i krysset mellom Sørkedalsveien og Morgedalsveien i Oslo fra 1997 til 2007. Hypotesen som ligger bak analysen er at konflikter mellom syklister og bilister lett kan oppstå i kryss mellom sykkelveg og bilveg fordi trafikkreglene i mange tilfeller kan være uklare, fordi trafikantene og da særlig syklistene ikke kjenner regelverket og fordi syklistenes og bilistenes atferd kan være uforutsigbar for den annen part.

Rapporten belyser erfaringer fra andre land som har brukt prinsippene for ”shared space” ved utforming av kryss for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende, gjøre byrom vakrere og bidra til mer sosialt liv i byen/tettstedet.

Rapporten tar for seg årsaker til variasjon i transportmiddelbruken med spesiell fokus på sykling. Delprosjekt 1 tar for seg sykling og betydningen av topografi og arealbruk med kommunene Skedsmo og Tønsberg som case. Delprosjektet 2 fokuserer på sykling og betydningen av reisetid og har Vestfoldbyen som case.

Håndbok 233 Sykkelhåndboka skal revideres for at den skal samsvare med i skiltforskriften og håndbok 017 Veg- og gateutforming som er endret. Denne rapporten sammenligner løsninger i den norske sykkelhåndboka med utenlandske løsninger. Det er sett på håndbøker i Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, England (London) og USA (Oregon). Det er særlig lagt vekt på systemskifter.