Samferdsel er et tidsskrift som leses av personer i hele samferdselssektoren. For å få opp opmerksomheten om spørsmål knyttet til sykkel ble det derfor laget et eget bilag til Samferdsel . Hensikten var å presentere erfaringer fra Norge og utlandet når det gjelder tilrettelegging for sykkeltrafikk, til nytte og inspirasjon for alle som arbeider med dette feltet.

I løpet av perioden 2006-2009 har Statens vegvesen som mål å gjennomgå og forbedre 25% av eksisterende sykkelanlegg innenfor sitt ansvarsområde. Arbeidet med å utvikle et verktøy for sykkelveginspeksjoner er en del av dette arbeidet og har vært et delprosjekt innen etatsprosjektet Transport i by. Registreringsverktøyet skal fange opp både trafikksikkerhet og andre forhold som er viktige for syklistene, som f eks framkommelighet, komfort og opplevelse. Sykkelveginspeksjon er primært utviklet med tanke på riksvegansvaret, men metodikken som beskrives anbefales brukt også på det kommunale og fylkeskommunale (sykkel-)vegnettet.

I løpet av 2004 ble det i samarbeid mellom Statens vegvesen Sør-Trøndelag og Trondheim kommune satt opp sykkelparkeringsanlegg ved seks bussholdeplasser i Trondheim. Hvert anlegg har plass til ti parkerte sykler. Tilbudet er primært etablert ved endeholdeplasser og holdeplasser med forholdsvis lang avstand til boliger. Formålet er å øke tilgjengeligheten til kollektivtilbudet og gjøre kollektivtransporten til et ”dør-til-dør-alternativ”. SINTEF har gjennomført en evaluering av tiltaket, med sikte på å dokumentere brukernes vurdering og eventuelle endringer i reisevaner.

Målsetningen med dette prosjektet er å videreutvikle metoden for sykkelveginspeksjoner til å bli et verktøy for "revisjon" av sykkelvegnettet i byer og tettsteder. Fokus er rettet mot sikkerhet/trygghet, attraktivitet og opplevelseskvalitet (noe omskrevet). Ambisjonsnivået er høyt, og det knyttes en linje til arbeidene med trafikksikkerhetsrevisjon og miljørevisjon.
Det skal utvikles en veileder. Hensikten med denne er å 1) gi et bedre plangrunnlag og en faglig basis for utbygging og drift av (gang- og) sykkelvegnettet, 2) gi grunnlag for en konstruktiv dialog mellom planleggere på ulike forvaltningsnivå og mellom planleggerne og brukerne og 3) sikre konsistens og sammenliknbarhet mellom ulike anlegg og et bedre grunnlag for prioritering.